Farvel Sarotex, velkommen Tolvon

Beklager hvis du venter på koselige innlegg om påskekyllinger, påskeegg og andre påskeinnslag. Det kommer nok det også, men først er det litt mer smerterelatert som må blogges om.

Da jeg var på smerteklinikken på onsdag, snakket jeg også med legen om medisinbruk. Som jeg har skrevet tidligere, har jeg en stund gått på Sarotex. Det er en kombinasjonsmedisin som brukes både mot smerter og mot depresjon - lav dosering ved smerter og høy dosering ved depresjon. Grunnen til at den har effekt på smerter, er at den endrer hjernens tolkning av nervesignalene, slik at hjernen ikke oppfatter smerten på samme måte.

Da jeg hadde brukt Sarotex i cirka tre uker, fikk jeg veldig ubehagelige bivirkninger: jeg ble på en måte skjelven innvendig, veldig urolig, kriblende i kroppen og stressa i hodet. Jeg spurte legen til råds, og fikk beskjed om å trappe ned til en halv tablett daglig (brukte i utgangspunktet en 10 mg tablett om dagen). Det gjorde jeg, og raskt forsvant uroen. Men jeg har ikke hatt noen spesielt smertelindrende effekt av Sarotex, og derfor ville legen at jeg skulle bytte medisin. Hun skrev ut resept på Tolvon, som virker på samme måte som Sarotex men som ikke skal gi de samme uro-bivirkningene. Den begynte jeg med onsdag kveld - og må regne med å gi den litt tid før jeg kan se hva den gir av virkninger og bivirkninger.

Botox og triggerpunkter

For å gjøre dette innlegget litt koseligere, vil jeg vise dere dette bildet av blåveis fra påsken på hytta for tre år siden. Pent, ikke sant?

Så til saken: I går var jeg på smerteklinikken og fikk triggerpunktinjeksjoner og botox i nakken. Så vidt jeg har forstått, er triggerpunktinjeksjoner en lokalbedøvelse, som sprøytes inn i ømme punkter i muskulaturen. Hensikten er å få musklene til å slappe bedre av, og dermed minske ømhet, stivhet og smerter. Botox har vel de fleste hørt om, i hvert fall i forbindelse med behandling mot rynker. Botox lammer jo nervene, og i mitt tilfelle er vel tanken at ved å sprøyte inn botox i nervene i nakken, skal jeg få mindre nervesmerter utover i armen. (Jeg har sikkert ikke riktige formuleringer rent medisinsk-teknisk, men så er jeg ikke lege heller...)

Dette var første gang jeg fikk disse sprøytene, og jeg hadde både hørt at folk har god nytte av det og at andre blir veldig dårlige... så jeg var spent. Heldigvis har jeg vært på smerteklinikken noen ganger nå, så jeg kjente sykepleieren som tok meg imot. Jeg ble tatt med inn på et rom som var en kombinasjon av kontor og sykerom, med skrivebord og datamaskiner i den ene enden og fire-fem sykesenger i resten av rommet. Der fikk jeg en seng og beskjed om å slappe av mens jeg ventet på legen. Hun kom raskt, undersøkte meg for å finne ut hvor sprøytene skulle settes og - ja, så satte hun sprøytene, da.

Det var ganske vondt, og spesielt sprengte det veldig mens hun sprøytet inn middelet. Jeg fikk vel en sju-åtte sprøyter, og ble etter hvert svimmel. Da jeg fortalte at jeg begynte å bli svimmel, spurte hun om jeg klarte å sitte oppreist for to små injeksjoner til, og det sa jeg ja til. Jammen gikk det akkurat, for idet hun satte den siste, begynte jeg helt uventet å gråte samtidig som jeg kjente at jeg måtte legge meg ned. Merkelig følelse, å plutselig gråte sånn uten at det egentlig var noen grunn til det. Men jeg forsto på legen og sykepleieren at det hadde skjedd med andre også, så det er vel noe med påkjenningen på kroppen. Legen klappet meg på hodet og sa at jeg var flink, he he.

Så lå jeg der og hvilte en halv times tid, og da kunne jeg reise hjem. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at jeg ikke kunne kjøre bil selv, så HP skulle hente meg. Da jeg reiste meg fra senga, kjente jeg godt hvorfor jeg ikke skulle kjøre selv, for jeg var fortsatt svimmel - men det var helt normalt, fikk jeg beskjed om. Det føltes som jeg var litt bedøvet i hodet, jeg måtte gå sakte og passe på å se rett framover for hvis jeg tittet ned på gulvet eller til siden gikk det litt rundt for meg.
Da jeg kom hjem, la jeg meg rett på sofaen. Hele ryggtavla føltes øm og mørbanket, og jeg var så trøtt, så trøtt. Jeg hvilte og døste mesteparten av dagen, og allikevel hadde jeg ikke problemer med å få sove da natta kom.

I dag er jeg piggere. Fortsatt er det litt ømt rundt nakken og skuldrene, men ellers kjennes det greit ut. Nå er jeg spent på å se hvordan dette påvirker meg i dagene framover. Kanskje jeg får noen veldig gode dager med lite smerter?

Ville hvitveis-tider

Jeg synes det er helt vilt at jeg har plukket hvitveis allerede. Det er jo ikke april ennå, og hvitveis forbinder jeg med tida rundt 17. mai. Men i går plukket jeg med meg denne buketten på vei hjem fra butikken. De vokste et sted hvor bakken er helt hvit når blomstringen er på topp. Så voldsomt er det ikke ennå, men det var mer enn nok blomster der til at jeg med god samvittighet kunne ta med meg noen hjem. De ser fine ut i en av fløtemuggene mine!

Da jeg hadde satt dem i vann, tok jeg med meg bok og kaffekopp ut i sola. Det føles også ganske merkelig, at sola varmer så godt at jeg kan sitte ute uten yttertøy allerede nå. Merkelig - men deilig! La oss bare håpe det ikke går som i fjor; da hadde vi sommer i påsken - og det var jammenmei den sommeren som var også. Etterpå regnet det til vinteren kom, sånn føltes det i alle fall. Så det gjelder å nyte mens man kan!

Helg med tanteaktiviteter

I helga har jeg hatt besøk av min niese Idunn. Hun fyller snart sju år, og er det yngste tantebarnet mitt. Dette var første gang hun overnattet her, så hun var litt spent - men vi koste oss. Både HP og JE hadde masse annet å gjøre, så Idunn og jeg var på tomannsjånd. Lørdag var vi på teaterforestillingen "Prinsessen på fjerten" på Latter på Aker Brygge. Typisk nok glemte jeg å ta med kamera dit, ellers kunne jeg vist bilde av at vi slurpet i oss softis i sola på bryggekanten etter teateret. Vel, i stedet ble det dette bildet av Idunn med en figur hun har lagd av q-tips og garn, med kinderegg til hode. Fantasifullt!

Kurs i smertemestring. kosthold og veien videre

Denne uka var jeg på siste samling i kurset i smertemestring på Ahus. Selv om dette ikke akkurat er et kurs hvor vi får hjemmelekser eller blir testet i hva vi lærer, fikk vi kursbevis:

Den ene av de to dyktige - og hyggelige - sykepleierne som har ledet kurset, snakket om kosthold og smerte. Det finnes lite forskning som sier noe om hvordan mat påvirker smerte, og det viktigste er at hver og en finner ut hva som fungerer best for seg. Men noen generelle tips og ideer fikk vi, blant annet at mangel på vitamin B12 og vitamin D kan føre til smerter. Altså: bestille time hos legen for blodprøve! Det skal jeg gjøre rett etter påske!

Ellers gjelder det generelt å spise sunt, ikke for mye sukker og usunt fett, begrense alkohol, tobakk, kaffe og junkfood. Fråtse i frukt og grønnsaker, nøtter, fisk - og drikke masse vann. Vi ble anbefalt å lage mat fra bunnen av, for å unngå tilsetningsstoffer og kjemikalier som finnes i ferdigmat. Dessuten ble vi minnet på at hele 60 prosent av befolkningen er laktoseintolerante, og at det fører til at mange får problemer av å drikke melk. Så må man da teste ut litt på seg selv...

Mange andre tips fikk vi også, men jeg nevner ikke alle selvfølgelig. Alt i alt ble vi litt matte av alt man bør passe seg for og tenke på, men etter å ha snakket litt om det i gruppa kom vi til at det viktigste må være å holde seg til regelen "alt med måte". Det handler om balanse, på dette området som ellers i livet. Hvis man hele tida skal gå rundt og tenke  "kan jeg spise ditt? kan jeg spise datt?" blir det veldig anstrengende, tenker jeg. Nå mener jeg ikke at man skal gi blaffen hvis det er mat man åpenbart ikke tåler, men generelt kommer man langt med sunt vett.

Nå som kurset er over, er det viktig at jeg ikke glemmer det jeg har lært. Derfor har jeg bestemt meg for å sette meg ned og lese igjennom kursmateriellet innimellom. Men det aller viktigste er at jeg hver dag skal huske dette: Det er bare jeg som vet hva som fungerer best for meg!

Neste uke skal jeg til smerteklinikken igjen, men da for å få botox og triggerpunktinjeksjoner i nakken. Det har jeg ikke fått før, og er spent på hvordan jeg kommer til å reagere på det.

Tid for bok

I dag er jeg sliten. Dagen har vært tung å komme gjennom, men jeg har vært på smertemestringskurs (siste gang) og gått en liten tur. Nå er det tid for sofakos, og jeg var heldigvis på biblioteket i går og tok med meg noen nye venner hjem!

Et blandet utvalg: Märta Tikkanen: Århundrets kjærlighetssaga, Karl Ove Knausgård: Min kamp 5, Margaret Forster: Mother can you hear me? og Henrik Syse: Måtehold i grådighetens tid. Jeg gleder meg til å lese alle sammen, og hvis de gir meg fine opplevelser forteller jeg nok om det seinere. Klar, ferdig - les...

Spenningen utløses

Egentlig hadde jeg planlagt å ikke blogge i dag, siden jeg har blogget så mye i det siste at jeg skjemmer dere bort (eventuelt har dere meg skikkelig langt oppe i halsen...) - men siden jeg regner med at dere er inne på bloggen i ett sett og ikke får gjort noe annet før jeg viser fram hva jeg kjøpte på bruktmarkedet, så kommer det nå:

Voila!

Et sett med tre løpere. Jeg synes de er skikkelig fine, litt brokadeaktig og ganske kult med "gull"-blonde rundt.

Sukker- og fløtesett. Brettet kan brukes til mye annet, for eksempel til kubbelys og litt pynt rundt.

Og enda en søt fløtemugge. Jeg bruker melk i kaffen, og liker å sette fram melka i en mugge. Stadig vekk kjøper jeg nye mugger jeg synes er fine, så nå må jeg innse at jeg er blitt en fløtemuggesamler. Du skal ikke se bort ifra at jeg viser fram samlingen min en dag.

Ja, det var det. Ikke all verden, men nok til å glede seg over. Og vel verdt prisen, som totalt ble under 200 kroner!