Øyhopping i Oslofjorden

Øyhopping trenger ikke bare være noe man gjør i Hellas. Oslofjorden er faktisk et veldig fint alternativ + mye nærmere, raskere og billigere! Jeg er ikke veldig erfaren, men søndagens eventyr ga mersmak og vil sannsynligvis bli gjentatt.

Et tips: 24-timers kort fra Ruter! For 140 kroner reiser du ubegrenset på tog, buss, trikk, bane og båt i hele Oslo og Akershus et helt døgn. Honnør og barn halv pris. Helt topp, når båtene krysser fjorden i alle retninger fra øy til øy hele dagen lang!


Fra Jernbanetorget går buss nr. 60 til Vippetangen. Er du heldig og har god tid - som HP (mannen min) og meg - rekker du en forfriskning på Venterommet pub i ærverdige gamle Østbanehallen først. Er du på tur, så er du på tur :)

Båtene var ikke overfylt, men allikevel var det en del folk på dem. Også turister fra andre land, hmmm - for meg virker det merkelig å velge Oslo når man skal ta seg en storbyferie. Men hvorfor ikke - hvis man går inn for å være turist i egen hovedstad er det mye å se og oppleve. Det gjelder vel bare å senke tempoet og innstille seg på å være nysgjerrig.


Ferga bruker ikke lang tid fra Vippetangen til Gressholmen, som var vår første stopp. Der sto velkomskomiteen og snadret. Siden jeg er litt engstelig for gjess (har hørt at de biter kraftig...) holdt jeg meg på litt avstand. Dog; de virket overhodet ikke skumle. Kaninene, som det skal myldre av på Gressholmen, glimret imidlertid med sitt fravær. Det gjorde også kroverten på Gressholmen kro, som åpner for sesongen 1. mai. Synd for oss, som egentlig hadde tenkt å spise der. Vi burde jo ha sjekket åpningstidene. I stedet koste vi oss med medbrakt vann og nøt varm sol i ansiktet og synet av blåveis i enorme mengder. Virkelig! Har aldri sett så mye blåveis før, det var virkelig blått i blått.


Enda blåere var det på Lindøya, som var neste stopp. Helt utrolig! Man kan jammen spørre seg hvorfor denne planten er fredet, he he...


På Lindøya er det ca. 300 hytter, små sukkertøyhus i sterke farger: rødt, grønt og gult. Våren er kommet mye lenger der enn her på Skedsmokorset, trærne knoppet seg i lysegrønt, tulipaner vaiet og den før omtalte blåveisen var mer eller mindre fast innslag også i bedene og hagene. Glade hytteboere ruslet rundt med trillebårer fulle av kvist og kvas, og de hilste til og med på oss! Utsikten fra øyas høyeste punkt - Romertoppen (hvorfor Romer? hmmm...) var enorm.














Vi hadde håpet at butikken skulle være åpen, men dessverre hadde den stengt en snau time tidligere. Sulten begynte å bli plagsom, og vi bestemte oss for å ta første ferge tilbake til byen og spise. Vips, så sto vi på Vippetangen, der vi oppdaget at bussen nettopp hadde gått. Neste buss kom om 22 minutter. Utrolig dårlig timing i forhold til fergetidene, spør du meg. Så vi gikk, drevet av skrikende tarmer, til vi befant oss utenfor 80-tallets bastion: Bella Napoli!




Restauranten som i 35 år har forsynt sultne nordmenn med saftig mat og ikke altfor dyr drikke. Mmmm! Siden vi praktisk talt hadde hoppet over et måltid, ble det forrett først; rekecocktail på HP og tomat-mozzarellasalat på meg. Deretter henholdvis pizza og pasta, nam nam. Kan ikke si annet enn at vi var enige om at det hadde vært en fin tur!