Årets gavedryss

Og så skal det avsløres hvor begavet jeg ble i helga! Selv om jeg begynner å bli ganske stor, synes jeg fortsatt det er stas å få presanger og bli gjort litt stas på (det er vel egentlig ganske menneskelig...)

Denne tegningen illustrerer veldig godt hva jeg fikk mest av. Det er min niese Gyda (som jeg også er gudmor for) som har tegnet meg som er ute og fotograferer med min nye vidvinkellinse som jeg skal kjøpe for penger jeg fikk. Altså, for å gjenta budskapet for dummies: De fleste ga meg penger som tilskudd til en ny linse jeg ønsker meg. Den koster noen tusen, så jeg ønsket meg det samme i fjor. Nå har jeg til sammen fått såpass mye at du skal ikke se bort fra at det blir handel snart.

Men se på tegningen! Gyda er 10 år, og tok oppdraget på strak arm da hun ble bedt av moren sin om hun kunne tegne meg som fotograferer. Se på den lille fuglen jeg tar bilde av! Kjempebra, Gyda!

Kunstneren sitter her (til venstre). Gyda er altså eldste datter til broren min. Hun er utolig søt, men skinnet kan bedra - for hun har solid bein i nesa og er nok ganske sta. Ellers ligner hun mye på meg da jeg var liten.

Av min kjære HP fikk jeg smykker; ring og halskjede i sølv. Jeg hadde ønsket meg ring som jeg kan bruke til hverdags, altså ikke for stor og klumpete. Denne er ypperlig! Og at han "slengte med" et kjede også, er ikke meg imot. Jeg spurte om hjerteanhenget symboliserer at han gir meg hjertet sitt. Svaret var "Det er bra at du tenker for meg", he he...

Ellers fikk jeg flere koselige ting, rødvin, boka "Siste natt ved Twisted River" av John Irving (som jeg også hadde ønsket meg - han er en av favorittforfatterne), sjokolade, et propell gryteunderlag (som viste seg å være litt av en iq-test å brette ut...) og hjemmestrikkede votter.

De hjemmestrikkede vottene jeg fikk av min søster Eirin fortjener et nærbilde. Hun er superflink til å strikke, og gir oss stadig strikkede ting i gave. Disse vottene har vannmannens tegn (som er mitt stjernetegn) som mønster. Dessverre er de litt trange, men jeg skal bruke dem litt og se om de vider seg ut. Hvis de fortsatt er for små, har Eirin lovt å strikke nye, som er store nok. Wow!

Ja, også fikk jeg supersøte rosa ullsokker! Kjempegode å ha på. Så nå kan jeg sitte med ullsokker, votter og søvsmykker på meg og lese bok mens jeg drikker vin og spiser sjokolade. Også kan noen ta bilde av meg med kameraet mitt med den nye linsa på! Tipper mange skulle sett det bildet på bloggen!