Deilig søndagslunsj

I dag virker det som det myldrer av meitemarker i plenen vår, sikkert fordi det er regn i lufta - da må markene komme opp for å ikke drukne. Da er det flere troster som benytter sjansen til å jakte. Det er fascinerende å se på hvordan de sprader rundt på plenen, stopper opp litt, før de hakker til med nebbet og dukker opp igjen med markefangst. De klarer å holde mange i nebbet om gangen, det ser du på bildet over.

Nå har den nettopp fanget en mark, som den mistet fordi den hadde en i nebbet fra før. Marken ligger på bakken, foreløpig...

Fortsatt ligger den på bakken (det er bare et knapt sekund siden forrige bilde). Kanskje trosten flytter litt på fangsten i nebbet, for nå...

... slår den til og huker tak i marken den hadde mistet.

Der er den fanget, og ender som føde til fugleungene som venter pipende i redet et sted i nærheten.

Jeg har hørt at trostene hører og føler hvor markene er. Det er derfor de går omkring, stopper opp litt, går lit til, stopper opp og så slår til. Helt utrolig - det ser jo ikke ut som de har ører i det hele tatt... Tenk om de hadde store ører utenpå hodet, slik som andre dyr. Hadde sett ganske rart ut...