En snodig, men fin bok

Muriel Barbery, som har skrevet "Pinnsvinets eleganse" er ikke bare forfatter, hun er filosof også. Og da mener jeg virkelig filosof, hun er professor i filosofi - ikke bare en som tenker mye om mangt slik mange forfattere i grunnen gjør. Jeg visste ikke det da jeg leste "Pinnsvinets eleganse", men det overrasker meg ikke. Boka er full av filosofiske betraktninger rundt livet, døden, kjærligheten, kunst, kultur, musikk, mat - ja, i grunnen det meste. Mange av tankerekkene foregår i hodet til den tilsynelatende unnselige portnerkonen Reneé. Hun bor og arbeider i en bygård i Paris, og bruker mye tid på å skjule sitt intellekt for beboerne i gården. Hun har fått det for seg at en portnerkone ikke bør ha så mye kunnskap og intellektuelle interesser, og er redd for å få sparken hvis hennes sanne jeg kommer for en dag.

I gården bor ungjenta Paloma. Hun er 12 år, og er vel strengt tatt i opposisjon til det meste - og spesielt familien sin. Hun føler at de lever et totalt overfladisk liv, i motsetning til henne som tenker dype tanker og har en bred horisont. I løpet av boka flytter også den rike japaneren Kakuro inn i gården, og da begynner ting å skje. Etter hvert mistenker både Paloma og Kakuro at det bor mer enn interesse for trappevask og såpeserier på tv i portnerkonen, og det blir vanskeligere for Reneé å skjule hvem hun egentlig er. Om det er bra eller dårlig for henne? Ja, det vil du finne ut hvis du leser boka!

Selv om jeg slett ikke forsto alt i boka, appellerte den veldig til meg. Jeg klarte ikke å følge alle de filosofiske tankene og krumspringene. Dels skyldtes det nok at en del av lesningen foregikk på senga, og at jeg dermed ofte ble overmannet av trøtthet midtveis i tankerekkene, men jeg skammer meg ikke for å si at det også rett og slett kan være mangel på kunnskap om flere av emnene Reneés tanker kretser rundt. Men - i stedet for å virke avskrekkende, fikk jeg lyst til å lære mer om flere ting - og det er jo slett ikke dumt. Dessuten syntes jeg ikke filosofien sto i veien for den gode historien, tvert imot; det ble bare en ekstra dimensjon. Underveis tenkte jeg at "nei, nå skal jeg sannelig finne fram Jostein Gaarders "Sofies verden", (en roman om filosofiens historie) som jeg ga opp lesningen av etter noen få sider for mange år siden. Jeg tror jeg har den i hylla fortsatt - så kanskje jeg tar fatt på den i løpet av sommeren.