Mange inntrykk på Høstutstillingen

I går var jeg i Oslo og besøkte Høstutstillingen. Som du ser av dette bildet, var plutselig jeg selv en del av utstillingen i dette speilet som er en del av et av kunstverkene. Litt artig det, da!

Høstutstillingen er en fast, årlig utstilling på Kunsnernes Hus. Jeg har vært på den noen ganger før, og synes det er mye rart der men også en del som gir impulser til ettertanke og inspirasjon.

Jeg gikk forbi Slottet på veien. Det ser jammen ut som Harald og Sonja pusser opp!

I hagen sin holder de også på med noe, se bare på denne jordhaugen.

Før jeg kunne ta fatt på kunstopplevelsene, krevde kroppen oppmerksomhet. Rettere sagt magen. Er det ikke ganske kunstnerisk å spise cæsarsalat og drikke et glass cava (den spanske varianten av prosecco som vi ofte nyter når pokerjentene møtes...)?

Så til kunsten. Hva med denne baderomsinstallasjonen? Hmm... For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at døra og skiltet i bakgrunnen er - rett og slett - en helt vanlig nødutgang.

Dette verket i utskåret filt var ganske fint, synes jeg.

Og her er en vegg malt i rent gull. Jeg passet på når skoleklassen på bildet fikk guiding, og tyvlyttet. Guiden fortalte at dette verket er det eneste som er påvirket av hendelsene 22. juli (siden juryeringen til Høstutstillingen skjer tidligere på året). Denne kunstneren hadde imidlertid fått antatt verket sitt, som altså er en vegg malt i gull med et ord uthevet i gullet. Da han ble antatt hadde han ikke bestemt hva det skulle stå ennå. Etter terroraksjonene bestemte han at det skulle stå "relief", altså lettelse. Det skal symbolisere at man kan bruke denne veggen som en slags klagemur og få utløp for tanker, sorger, frustrasjoner... og gjennom det få lettelse.

Dette minner meg om indianere.

Her har jeg fotografert en videofilm, hvor disse to kvinnene står og puster i hverandres lunger gjennom røret de har mellom seg. Ganske sprøtt å se på. De begynte å puste helt stille og rolig, men etter hvert virket de mer og mer desperate (naturlig nok siden de bare pustet inn hverandres karbondioksyd...).

Dette minner meg om - en mopp som henger opp-ned.

Her er det to kunstverk. Legg merke til det på veggen. Klarer du å lese speilskriften? "No one is illegal". Jeg tenkte i hvert fall umiddelbart på Maria Amelie.

Her er også et bilde som favner flere verk. Selv om jeg ikke skjønner så mye av absolutt alt, blir jeg ganske imponert over hva det går an å finne på å lage og sende inn...

Til slutt viser jeg dette verket, som hang som en portiere på tvers av rommet. Fin gammelrosa farge, synes jeg. Man kunne gjemme seg litt bak den og føle at man var i en egen, rosa verden. Det tenkte i alle fall jeg. Kanskje kunstneren har en annen tanke, men noe av det jeg liker med kunst er at det er fritt fram for hver enkelt å tolke og tenke som man vil.