Om krig og kjærlighet

Nå er det på tide med et lesetips igjen, denne gangen "Brente skygger" av forfatteren Kamila Shamsie. Det er en bok jeg fikk anbefalt for lenge siden, og som jeg har sett fram til å lese. Med andre ord hadde jeg store forventninger, noe som ikke alltid er av det gode. Men denne gangen var det ingen fare.

Boka starter med at hovedpersonen, japanske Hiroko, står på verandaen sin i Nagasaki, lykkelig over at kjæresten hennes nettopp har fridd. Idyllen blir på grusomt vis revet i stykker da atombomben treffer byen. Hiroko overlever, men finner aldri igjen kjæresten sin, tyske Konrad. Alt hun finner er en fettskygge på en stor stein ved stedet der han sist ble sett. Bomben har smeltet bort hele kroppen hans, og bare kroppsfettet  er igjen - i form av en skyggefarging på steinen. Det samme har skjedd med alle andre som befant seg ved sentrum av der bomben slo ned.

Da jeg leste dette, lurte jeg på om det er noe forfatteren har funnet på, eller om det var slik i virkeligheten. Jeg har ikke funnet det ut, men egentlig spiller det ingen rolle - atombombens grusomme virkninger (og ettervirkninger) er uansett helt ufattelige.

Senere oppsøker Hiroko kjærestens søster og familien hennes, som bor i India. Hun får et nært forhold til søsteren, og ikke minst til familiens tjener, indiske Sajjad. De gifter seg, men må raskt flykte ut av landet for at ikke Sajjad som er muslim skal risikere å bli drept. Det er like før Pakistan opprettes, og konfrontasjonene mellom forskjellige religiøse grupper er mange. Etter hvert kan de vende tilbake til Pakistan, og finner seg en forholdsvis rolig tilværelse i en urolig verden. Etter mange år får de også en sønn, til Hirokos store glede - hun var sikker på at hun var blitt steril av strålingen fra bomben.

Hiroko opprettholder et tett vennskap med søsteren til sin drepte forlovede. Sønnene deres deler også skjebne på mange måter, ikke minst når det gjelder hvordan de flykter fra nærhet og kjærlighet til krig. Handlingen i boka knyttes tett opp mot virkelige hendelser, fra bombingen av Nagasaki via krigen i Afghanistan til terroraksjonene i USA 11/9 2001.

Joda, siden det er en bok som handler mye om krig er den jo trist. Men den er også veldig vakker og rommer både kjærlighet, vennskap, klokskap og håp. Ikke minst er Hirokos måte å forholde seg til alt hun har opplevd, noe å lære av. Hun har opplevd det verste - atombomben - og etter den kan ingen ting ødelegge henne.  Selv 9/11 er ikke noen stor sak for henne, hun ser det i perspektiv til hvor mange som ble drept av bomben.

Dette er en bok man ikke glemmer med en gang. Det er vel unødvendig å understreke at jeg anbefaler den - men det gjør jeg altså!