Utflukt til storbyen

I går tok jeg meg en tur til Oslo. Jeg trengte sårt litt avveksling fra å bare være hjemme, for dessverre er det sånn at selv om kroppen har best av rolige dager så lengter sinnet etter litt mer påfyll innimellom. Da har jeg valget: Å kaste meg ut i verden og bli sliten i kroppen, eller holde meg hjemme og bli matt i topplokket. I går valgte jeg det første - og kunne konstatere at de første julegatene er tent.

Jeg hadde bestemt meg for å gå på Litteraturhuset. Der har jeg aldri vært, så det var fint å bare stikke innom og se hvordan det ser ut. Det ble ingen fotografering inne, enkelte dager blir jeg for sjenert til å trekke fram kameraet over alt... Men jeg koste meg med croissant og latte på kafeen!

Etterpå gikk ferden videre til Nasjonalgalleriet! Der rusla jeg rundt og så på malerier jeg har sett mange ganger før, og som det er koselig å se igjen. Heller ikke der ble det fotografering - men det var fordi jeg trodde det var forbudt. Først etter en god stund så jeg et skilt hvor det sto at det ikke var lov å fotografere Munch-bildene, og det tolket jeg slik at da er det tillatt å fotografere andre bilder. Jaja, da vet jeg det til neste gang.

Når jeg først var i Oslo, gikk jeg innom Zara - siden det er en butikk som ikke finnes i nærheten av meg. Mye fint, selvfølgelig - men jeg fant ikke noe jeg virkelig måtte stålsette meg for å ikke kjøpe. Flink jente!

Her, derimot, trakk jeg kortet. Det vil si; først trakk jeg gavekort, som jeg i et anfall av "snill mamma"-modus har kjøpt av sønnen min, som igjen hadde fått det i gave for et par år siden. Nå trengte han hard cash, og hvem kan vel motstå en 16-årings bedende blikk. Ikke jeg, i alle fall!

Steen og Strøm var drømmesenteret da jeg var liten. Når vi en sjelden gang reiste de seks milene til Oslo sammen med mamma, gikk vi ofte innom her. Lukten når man kommer innenfor dørene, er den samme: parfyme og duft av den store verden. Og rulletrappene! Du ser dem så vidt til venstre på bildet. Vi tok dem alltid hele veien opp til toppen. Og der var det kafé, hvor de hadde rekesmørbrød. Å lykke for lille meg fra landsbygda.

Men i går tok jeg bare rulletrappene opp til dameavdelingen i 3. etasje og handlet noen nye klær på salg. Jeg trengte dem egentlig ikke. Eller, det vil si, kroppen min trengte dem ikke. Men sinnet trengte dem sårt. Med fratrekk av gavekortet (som jeg har betalt for lenge siden) ble det bare noen få hundrelapper - og det synes jeg sinnet kan koste på seg innimellom. Kanskje jeg får ånden over meg og viser fram det nye antrekket en dag. Imens kjenner jeg på alle inntrykkene fra i går, og lar kroppen hvile ut etter strabasene.