Lett lest, men også lett glemt?

En tidlig tanke da jeg skulle skrive litt om "Vestens hjerte" av Penelope Williamson, var å si noe om at den er like lett å glemme som den er å lese. Men da jeg tenkte litt mer på det, fant jeg ut at det kanskje ikke stemmer. For selv om boka ved både første og andre øyekast minner sterkt om "hjerteromanene" jeg leste massevis av i tenårene, så har den tross alt litt mer dybde.

Joda, boka har vakre kvinner og tøffe cowboyer i massevis, men i motsetning til hjerteromanene fordriver ikke kvinnene i denne boka tiden med å bade og "børste de lange lokkene til de skinner" mens de venter på at den utvalgte helten skal finne det for godt å stikke innom for litt kos. Neida, kvinnene i denne boka tar ansvar for sitt eget liv og er ikke redde for å brekke en negl eller to. Selvfølgelig er de svake for de barske karene, men det er det jo lov å være. Boka er full av klisjeer, og den grenser rett som det er opp mot god gammel husmorporno i beskrivelsene av kjønnslig omgang mellom nevnte kvinner og helter. Men verre enn bladet "Romantikk" (som jeg også leste mengder av, husker du spalten "Mitt første kyss"?) blir det aldri.

Jeg plukket med meg boka fra biblioteket, uten å ha hørt om den før. Den så ut til å være passende avslappet underholdning, noe jeg var ute etter. Og underholdning er nettopp hva den er. Du er absolutt ikke nødt til å lese den, jeg vil påstå at du klarer deg fint uten å gjøre det. Men hvis du er ute etter lettlest, og forholdsvis koselig,  tidsfordriv - vær så god og les!