onsdag 29. februar 2012

Om å stjele godteri fra barn


Det gjør man jo bare ikke. Stjeler godteri fra barn, altså. De eneste som gjør det er vel andre barn. Også prøver B-gjengen å gjøre det i Donald, men de klarer det aldri for det er visst ikke så lett. Og det skjønner jeg; har et barn først fått lørdagsgodtet sitt, holder det fast på det med nebb og klør. Det gjorde i alle fall jeg da jeg var liten. Med tre søsken som også skulle ha sitt, sier det seg selv at det var viktig å verne om sitt godteterritorium. Vi løste det enkelt - like mye til alle fire, på grammet! Eller på dråpen, hvis godtet kom i flytende form. Da stilte vi glassene tett, tett inntil hverandre og målte opp nøyaktig like mye i hvert glass. Ikke noe problem.

Vi opplevde heller aldri at noen forsøkte å ta godteriet fra oss. Nå aner det meg at det var fordi vi ikke kjente noen rikinger. For det er de rike som er verst, ifølge ny forskning. Ja, det er helt sant: psykologer ved University of Berkeley i USA og University of Toronto i Canada har funnet ut at rike folk oppfører seg som gribber når de ser et vergeløst barn med en kjærlighet på pinne. Se på dette avisklippet:



Hva gir du meg? Er det noen som absolutt burde ha råd til å kjøpe sitt eget godteri, er det de rike! Jeg gremmes!

Men så kommer oppfølgingsspøsmålene jeg gjerne skulle stilt:
- Stjeler de fra sine egne barn eller fra andres barn?
- Venter de bak hjørnet på godtebutikken til en uskyldig stakkar kommer ut med godteposen, for så å true ungen med bank hvis han ikke gir fra seg godsakene?
... eller...
- Lister de seg inn i utvalgte hjem med tallrike barneflokker natt til lørdag for å tømme godteriskapet før helga?

Men kanskje det spørsmålet jeg mest av alt lurer på: Hvordan har forskerne funnet ut at dette karaktertrekket går igjen hos rikingene? Hvem finner på å spørre om man stjeler godteri fra barn? Satt en gruppe forskere rundt et bord for å finne på spørsmålene som skulle avsløre de velbeslåttes moral... de ramser opp: "Vi må jo spørre om de snyter på skatten, om de lyver, om de bedrar partneren sin, om de sniker i køen på postkontoret, osv. osv." Så foreslår én  "Vi må spørre om de stjeler godteri fra barn?". Ja, ja, roper alle de andre - det er jo det ultimate spørsmålet....!

Så da gjenstår bare å spørre deg, kjære leser: Hvor ofte stjeler du godteri fra barn?
Svaralternativer:
A) Aldri
B) Sjeldnere enn en gang i året
C) 2-4 ganger i året
D) Nesten hver måned
E) Flere ganger i måneden
F) Hver dag

(NB: Det teller ikke når småbarnsforeldre med desperat sukkerbehov "låner" godteri av barnet sitt for å erstatte det før det oppdages. Det er helt normalt, og gir ingen grunn til verken selvransakelse eller samvittighetsnag!)

6 kommentarer:

  1. Det var godt NB-en kom der på slutten, kjenner jeg. Da slipper jeg unna!

    SvarSlett
  2. After reading the article about "Rike jukser mer"...all I can say is: I'm glad I'm not rich!!!
    What a waste of time doing such research!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahahah - hysterisk bra innlegg, Kjersti !
      Ja, du hva det forskers på...av tull...spør du meg.

      Og mitt svar er: A - aldri :)

      Da regnes selvsagt ikke når jeg var bran og rappet fra min lille bror, ikke sant?

      Todeloooo :)

      Slett
  3. Haha. Morsomt innlegg. Og godt observert!
    Jeg må si at jeg stjeler fra sønnen min på to når han har fått akkurat litt for mye ;)

    SvarSlett
  4. Hehe, det var et litt annerledes innlegg ;-)

    Det er klart jeg har nappet litt i godteskålen til barna noen ganger, men de har selvfølgelig fått tilbake med renters renter.

    SvarSlett