Perfekt bok til hjemme alene-kveld

På vorspielet til hjemme alene-festen min i går leste jeg ut "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Forfatteren har veldig fint navn (kremt...). I tillegg har hun skrevet en flott liten flis av en bok (rundt 120 sider) som var ypperlig å lese mens jeg var alene.

 

Og hvorfor passer den så bra å lese i ensomhet? Jo, fordi den handler om Mathea som lever mer eller mindre i total isolasjon - bortsett fra det litt underlige samværet hun har hatt med mannen sin. Nå er han død, og Mathea treffer aldri andre mennesker, bortsett fra når hun er i butikken eller når en tilfeldig forbipasserende spør henne hva klokka er. Men selv da opplever hun at hun egentlig ikke blir lagt merke til, og slik har det vært hele livet hennes får leseren vite gjennom hennes mange mimrende tilbakeblikk.

Så da satt jeg altså der, alene, og leste om Mathea som også var alene. Men min ensomhet var selvvalgt og tidsbegrenset, mens hennes totale isolasjon kanskje ikke var noe hun ønsket. Boka dro meg inn i en snodig Mathea-verden, som til tider var litt trist men som ble reddet av en fantastisk galgenhumor.

Jeg har lest om forfatteren at hun skrev boka mens hun var langvarig syk med ME (kronisk utmattelsessyndrom). Det lange sykeleiet gjorde at hun selv ble veldig isolert, og kanskje er det derfor hun skriver så gode beskrivelser om hvordan ensomheten føles. Senere har hun også skrevet en bok om tida hun var syk, "Monstermenneske". Jeg må nok lese den også!

Og forresten: skulle du av en eller annen grunn føle for en kjapp og enkel middag, kan jeg varmt anbefale fiskesuppa jeg spiste i går. Produsenten heter Godehav, og suppa var overraskende god. Så god at jeg ble skeptisk og måtte lese innholdsdeklarasjonen... men ifølge den inneholder suppa utelukkende normale råvarer. Ingen e-stoffer, konserveringsmidler eller annet snusk. Den finnes i flere varianter, men den jeg spiste var med laks, torsk og sei, fløte og creme fraiche. Nydelig!