Om å prise helsa

Jeg er så lei av å gå til behandlinger for smertene mine. Siden jeg begynte å få problemer for snart ti år siden, har jeg prøvd haugevis av ulike former behandling: fysioterapi; allmennterapi; naprapat; akupunktør; helhetsterapi; rosenterapi; triggerpunktbehandling; diagnostiske blokader, kraniosakralterapi; whiplash / lockfootterapi... foruten trening under veiledning; trening på egenhånd; ingen trening...

Ingenting har hjulpet meg. Det eneste det har hjulpet meg med, er å bruke penger. Masse penger. Jeg har - heldigvis - ikke regna ut hvor mange tusen jeg har brukt på helsa mi. Noen mener at man ikke kan tenke på pengebruk når det handler om helse. Jeg er enig - men forutsetningen er at det man betaler for gjør nytte for seg. Når man - som jeg - har pøst ut penger uten å bli bedre i det hele tatt, føles det ganske bortkastet. Antagelig kunne jeg reist på flere ukers ferie til et solrikt land for pengene. Kanskje hadde jeg følt meg litt bedre da...?

Men nå prøver jeg allikevel en ny runde hos kiropraktor. Legen på smerteklinikken mente jeg burde gjøre et siste forsøk hos en kiropraktor på Lysaker, som kanskje kan gjøre noe med stivheten som har bitt godt tak i skulderpartiet mitt. Jeg har ikke lyst. Jeg synes jeg har masse andre ting jeg heller vil bruke penger på. Dessuten er det en halv times kjøretur til Lysaker, hver vei. Jeg kan godt tenke meg å bruke tida på noe annet.

Allikevel gjør jeg det. Jeg tenker at det må være en grunn til at legen mener at nettopp denne kiropraktoren kan hjelpe meg. Tenk om jeg faktisk kunne bli litt mykere, kanskje få litt mindre smerter!? Da hadde det virkelig vært verdt hver tusenlapp!