Alle gjøremål må planlegges og tilpasses når man har en valp i huset. Minst én av oss må alltid være hjemme med ham, og noen ønsker må nedprioriteres en stund framover. Derfor har jeg vært mindre på tur i skogen i det siste enn jeg ønsker. Litt paradoksalt, når man tenker på at Bamse i framtida skal være den perfekte turkamerat. Men valpetida er jo en overgangsperiode; det minner vi stadig hverandre på når vi synes det er litt tungvint og masete å måtte planlegge nesten alt.
I formiddag var det allikevel min tur til å gå meg en tur i skogen alene. Jeg gikk til et av favorittstedene mine, Tærudtjern. Dit går jeg ofte, men jeg blir aldri lei av det. Det er fantastisk å kunne gå rett ut av døra og inn i skogen!
Forresten: tusen takk for hyggelige og oppmuntrende kommentarer på det forrige innlegget mitt. Det trøster og støtter å lese så mange gode ord!
Snart får du en ivrig turkamerat som alltid er glad for å gå ut :-)
SvarSlettTrist å høre om smertene du har, håper det kan hjelpe med nye behandlinger hos kiropraktor.
Ønsker deg en fin dag!
Klem T
Det er deilig å ha noen timer helt i ensomheten. Det har vi alle godt av
SvarSlettSnart helg, nyt den. Klem fra meg