Nå ryker'n

Denne rhododendronen har jeg stelt og stulla med siden vi flytta inn på Heimtun. Den var et sørgelig syn allerede for fem somre siden,. Men jeg synes det er så trist å kaste planter, derfor har jeg prøvd så godt jeg kan å redde den. I fjor så det endelig ut til at den begynte å komme seg. Men så kom den harde vinteren og herja så grusomt ille med den. Så å si alle bladene falt av, og nå er det bare to stakkars små kvister igjen som det er liv i. Jeg gidder ikke å vente enda flere somre på at den skal bli pen - altså: vekk me'n!

Jeg begynte å løsne jorda rundt den med spaden. Da tilbød HP seg å overta, og jeg takket selvfølgelig ja til det. Men det ble rett og slett for mye for spaden som knakk i to. Ja ja, en tur til hagesenteret står uansett på planen for kommende uke, for jeg vil jo kjøpe noe nytt å plante her. Da blir det ny spade også.

Heldigvis hadde vi et greip. Dessuten har vi en alaskan malamute, som mer enn gjerne graver litt.

- Hva? Skal det graves her?

- Ok, jeg gir gjerne en hjelpende labb eller to...

Men vi måtte være litt strenge på dette, for vi prøver å få ham til å forstå at det ikke er lov til å grave i hagen. Visstnok er malamutenes graveinstinkter veldig sterke, så vi får se hvor godt vi lykkes med det. Men han lot i alle fall hullet være i fred mens vi gjorde resten av jobben.

Å snuse litt i hullet er lov. Om noen dager er det noe nytt som skal plantes, og jeg har jo en plan - men hvis du vil se hva som kommer der må du rett og slett følge med utover i uka!