Min birkebeiner

Sånn så sykkelen til min egen birkebeiner ut etter at han hadde slitt seg gjennom Birkebeinerrittet lørdag. Birkebeinerrittet, ofte bare kalt Birken, er et 94,5 km langt sykkelritt i terrenget mellom Rena og Lillehammer. Totalt var det 18.000 syklister påmeldt på lørdag og mange tusen hadde sykla på fredag også. HP sykla for 5. gang!

Her er han (i blått) på vei ned utrolig gjørmete bakker mot målområdet. Det var mange som sklei og velta nedover her, og enda flere som gikk eller løp ved siden av sykkelen. Jeg syns det er helt utrolig at noen klarte å holde seg på sykkelen i det hele tatt.

Sånn så sykkelflaskene ut etter strabasene. HP var ikke stort bedre... Han var iskald, hadde ingen følelse i føttene, sulten, tørst og sliten. Men til å ha sykla nesten 10 mil - hva skal man si? - selv ville jeg antagelig vært død...

HP reiste opp til Rena tidlig om morgenen med en buss. Selv kjørte jeg til Lillehammer utpå formiddagen. Mens jeg venta på å få se hovedattraksjonen (ja, for meg i hvert fall...) så jeg litt på livet og tok noen bilder. Det regna jevnt hele dagen, det var knapt 10 varmegrader. Oppe på fjellet, der sykkeltraseen er, var det mye kaldere - og antydning til sludd. Det var rekordmange som brøt rittet i år.

Her er det normalt gressbakke... Tusener av syklister har rett og slett pløyd opp underlaget.

Ekstraservise til sølete syklister: høytrykksspyling før de går i dusjen. Her var det lange køer. Ikke ofte man ser folk som frivillig lar seg spyle med klærne på.

Og hvis noen lurer: Nei, jeg skal aldri, aldri, aldri sykle Birken! NEI!