Omgitt av høye fjell i Rjukan

Natta før vi skulle opp på Gaustatoppen, bodde vi i Rjukan. Først prøvde vi å finne overnatting litt nærmere Stavsro - der vi skulle starte med å gå. Vi kjørte blide og fornøyde oppover i fjellet fra Rjukan, skikkelig bratte hårnålssvinger. Over oss så vi Gaustatoppen, under oss ble Rjukan mindre og mindre mellom fjellene.

Vi hadde ikke bestilt overnatting, regnet med at det var plass til oss et eller annet sted. Og ja da, på Gaustablikk var det plass - både på vandrerhjemmet og på Gaustablikk høyfjellshotell. Men på vandrerhjemmet var det kun et litt trist rom uten bad. Ikke hadde de noen mat der heller, og vi hadde ikke utstyrt oss godt nok til å klare oss helt selv. Ok, tenkte vi - vi unner oss hotell!

Som sagt, så gjort; vi dura inn i resepsjonen på Gaustablikk. De hadde priset seg høyt, rommet kostet oss drøyt 1300 kroner. Men ok, det er jo ikke uvanlig hotellpris. Vi registrerte oss, fikk nøkkel og spurte så hvordan det var med spisemuligheter. Joda, de hadde en buffet! Veldig god buffet, til den nette pris av 385 kroner per person - uten drikke. Vi kikket litt på hverandre, men takket høflig og tusla inn på rommet for å ta det i øyesyn. Det var ikke spesielt fint, og ikke hadde vi utsikt mot Gaustatoppen heller. Det tok oss nøyaktig 15 sekunder å avgjøre at vi skulle sjekke ut umiddelbart - det måtte gå an å finne billigere enn dette.

Vi sa til resepsjonsdama at vi hadde ombestemt oss. Etterpå angret vi på at vi ikke hadde sagt det som det var; at det er hårreisende å kun ha en buffet til så høy pris. De kunne lett hatt en pizza, kanskje en omelett, en pastarett, kjøttkaker eller lignende - så man hadde mulighet til å gjøre det litt billigere.

Mens HP styrte nedover hårnålssvingene igjen, ringte jeg til Park hotell i Rjukan sentrum. Der hadde de rom, med frokost, totalpris 950 kroner! Vi tar det, sa jeg.

Og spisingen ordnet vi på en hyggelig måte på Huset pub; en stor pizza på deling + et par øl. Alt i alt brukte vi mindre på overnatting og mat enn bare overnattingen på Gaustablikk ville kostet. Og mye koseligere, tror vi!

I Rjukan er det veldig koselig. Rent og pent, velholdt og med mange vakre blomsterdekorasjoner. Riktignok litt klaustrofobisk for meg, omgitt av fjell som byen er på alle kanter. Se på de neste bildene, så ser du hva jeg mener. Men veldig pent! Og vi hadde nydelig vær, da virker jo alt enda penere.

Langt der borte; fjell som omringer byen.

Og her er Rjukan fra oven. Er vi litt spesielle i dette landet? Vi har jo massevis av småsteder som ligger nede i daler, med høye fjell på alle kanter. I andre land virker det som tettsteder ofte er bygd på høydene. Men det er klart, Rjukan var opprinnelig et vannkraft-sentrum. Norsk Hydro etablerte seg der på begynnelsen av 1900-tallet, og da var det naturlig at mange folk bosatte seg der. Sikkert lurt å legge byen nederst i dalen, under fossen som sørget for vannkraften.

På torget står Sam Eyde på sokkel. Hovedgata i Rjukan heter også Sam Eydes gate. Dermed var det logisk å anta at godeste Sam spiller en sentral rolle i Rjukans historie! Og ja da; på Wikipedia (den faste leser har antagelig merket seg at jeg stoler blindt på Wikipedia...) kan man lese at herr Eyde regnes for å være Rjukans grunnlegger. Han var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Han levde fra 1966 til 1940. Og en liten kuriositet: Sam Eydes gate i Rjukan er en av Norges lengte hovedgater! Den er 7 km lang. For øvrig finnes Sam Eydes gate også i Horten, Porsgrunn og på Notodden, i tillegg til Sam Eydes vei i Oslo og på Sofiemyr. Litt av en kar, altså!