Tilbake der jeg trives best

Joda, jeg liker å reise. Det er fint å oppleve nye steder, få nye inntrykk og ha gode minner å tenke tilbake på. Men: for meg er det helt klart borte bra, hjemme best. Etter hektiske dager i London, var det utrolig deilig å tusle ut i skogen igjen. Jeg gikk meg en lang tur, i strålende sensommervær. Mens jeg gikk kjente jeg hvordan siste rest av storbystresset skled ut av kroppen.

Er det rart jeg finner ro for kropp og sjel her? Nesten uansett hvor sliten jeg er, er det godt å gå en tur. Hvis jeg er ekstra stiv i kroppen, prøver jeg å svinge skikkelig med armene og strekke meg mens jeg går. Antagelig ser det litt merkelig ut - men det er det jo nesten ingen som ser. Det er ikke mange jeg treffer på der jeg går.

Skogen har begynt å få høstfarger. Det er ikke rart at mange av høstmotene går i rustrødt/burgunder-nyanser - de hermer jo bare etter naturen!

Rognebærene har også kommet. Nei; jeg lager ikke rognebærgele, he he...

Så seint på sommeren, lukter det annerledes ute i skogen. En mer mettet duft, sikkert på grunn av alle bær som er modne.

Disse stolte furuene har stått der i mange år. Tenk på hvor mye de har sett, og kunne fortelle om hvis man kunne forstå dem.

Fristende å ta seg en hvil på denne ganske naturlige krakken; bare en planke som er lagt over to stubber.

Vi bor rett under en av innflyvningstraseene til Gardermoen. Som regel tenker jeg ikke over flyduren en gang, for jeg er så vant til den... Men på denne turen la jeg godt merke til det. Flyene kommer utrolig tett noen ganger.

... dette måtte jeg bare ta bilde av. Hvem gjør sånt? Skal det liksom være dekorativt? Tror vedkommende at mora di jobber her med å samle inn bikkjeposer? Skjerpings!