Trist men tankevekkende om demens

Jeg blir mer og mer glad i forfatteren Margaret Forster, og er så takknemlig fordi en av dem som ofte er innom bloggen min anbefalte henne. Du vet hvem du er, tusen takk!

Nå har jeg lest "Have the men had enough?", en roman fra 1989 som handler om alderdom og demens - og hvordan en familie prøver å takle at deres mor, svigermor, bestemor gradvis forsvinner. Til å begynne med blir den stø, solide gamle damen bare litt surrete. Hun sier småpussige ting, som familien først synes er litt underholdende, men gradvis skjønner de at hun blir stadig mindre i stand til å ta vare på seg selv. Først prøver de å legge til rette for at hun kan fortsette å bo hjemme, med diverse hjelpere som skifter på å være der. Men etter hvert avgjør de at hun må plasseres på et hjem.

Boka er full av bunnløst ærlige og gripende skildringer av det uverdige i å bli gammel og dement. Bestemoren forandres i løpet av historien fra å være en munnrapp, kvikk dame til å bli en apatisk skikkelse som utstyres med bleie og plasseres i en stol på et hjem for å vente på å dø. Flere ganger mens jeg leste kjente jeg at jeg virkelig gruer meg til å bli gammel hvis det innebærer å miste all verdighet på denne måten. Tanken på at ens eget barn skal se fram til at man dør fordi man er blitt en byrde... ja, den er tung å tenke.

Selv om den på mange måter gjorde meg trist, vurderte jeg aldri å legge fra meg boka uten å ha lest den ut. Jeg måtte se hvordan det ville ende med bestemoren. Hvis du vil vite hva som skjedde med henne - ja, da må du rett og slett lese boka! Jeg tror ikke du vil angre.