Artig bok om ukjent krigshistorie

Jeg klarte ikke å motstå en bok med tittelen "Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai", skrevet av Mary Ann Shaffer. Da jeg hørte om den, bar det strake veien til biblioteket; klar ferdig les - og jammen er boka stort sett like artig som tittelen antyder. Jeg skriver "stort sett" fordi den handler om hvordan befolkningen på Guernsey opplevde andre verdenskrig, og naturlig nok er det da episoder innimellom som er alt annet enn festlige. Siden boka strutter av galgenhumor og muntert overskudd, blir det ekstra virkningsfullt med de få grufulle episodene som er med - men de er som sagt unntaket.

Først litt geografi, siden jeg selv overhodet ikke ante noen ting om Guernsey. Det er en øy som ligger i Den engelske kanal. Sammen med mer kjente Jersey, utgjør den Kanaløyene. De ligger mye nærmere det franske fastlandet enn det britiske.

Ok, så over til handlingen. Den foregår rett etter andre verdenskrig. Forfatter Juliet Ashton er hovedpersonen, som gjennom et brev fra en ukjent mann som bor på Guernsey får vite om Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai. Hun blir nysgjerrig på foreningen og tenker at den kan være et tema i hennes neste bok. Derfor begynner hun å brevveksle med flere av medlemmene i foreningen. Det ender med at hun reiser til Guernsey og vikles inn i livene til ganske mange mennesker.

Kanaløyene ble okkupert under krigen. Fullstendig isolert som de var, med vann på alle kanter, var krigsårene særdeles tøffe både for innbyggerne og okkupantene. Jeg visste overhodet ingen ting om dette, så boka ble en lærerik historieleksjon. Men først og fremst er den en underholdende og koselig fortelling. Selvfølgelig inneholder den både dramatikk og kjærlighet.

Og du: hele historien fortelles i form av brev! Genialt! Brev fra Juliet Ashton til Guernsey-folk, brev fra Guernsey-folk tilbake til Ashton, brev mellom andre mennesker - kort sagt: ivrig brevveksling.

Tankespinn: Hadde det hendt i nåtiden ville det nok vært epost-veksling i stedet...