En tur i kjeller'n...

Det er mye snakk om å gå i kjeller'n nå om dagen. I går hadde visst Marit Bjørgen vært skikkelig i kjeller'n for å hente krefter til å slå hun polske i 10-kilometeren. Og Petter Northug er også ofte i kjeller'n, i grunnen er de visst veldig mye der alle sammen - altså alle de som driver og løper eller hopper på ski oppe ved Holmenkollen.

Jeg har også vært i kjeller'n i dag, men det var for å vaske tøy. Egentlig følte jeg ikke at jeg fikk med meg noe annet enn rent tøy opp igjen, i hvert fall ikke haugevis av nye krefter som jeg kunne bruke i spurten. Faktisk måtte jeg sette meg ned litt i stedet, for jeg var litt matt etter å ha baksa med masse vått sengetøy.

I kjeller'n til Marit Bjørgen og Petter Northug er det nok ikke vasketøy. Der er det sikkert ikke edderkopper heller, sånn som det var i kjeller'n hjemme da jeg var liten. Svære edderkopper. Gedigne, uffamei. Jeg var livredd dem, men måtte trosse frykten når det var min tur til å hente poteteter til middag. Ja, for potetene lå i en stor binge i det aller innerste, mørkeste kjellerrommet. Der hadde vi lagt dem etter at vi høstet dem fra åkeren. Når de hadde ligget i bingen hele høsten, vinteren og langt utover våren, begynte de å bli ganske myke. Noen av dem hadde lange, lyse roer som grodde på dem. Det brydde vi oss ikke om, vi bare plukket vekk roene før vi kokte potetene til middag.

Men altså; aldri måtte jeg så langt ned i kjeller'n som når jeg skulle hente poteter. Ned den smale, bratte trappa. Gjennom det første kjellerrommet. Forsiktig åpne døra til det innerste rommet og skru på lyset fort, fort så jeg skulle kunne se om det var edderkopper der. Det var det ofte, men de pilte av gårde raskere enn svint. Hjertet mitt dunket fort og hardt, for selv om mamma sa at edderkoppene var reddere for meg enn jeg var for dem, så trodde jeg ikke på det.

Lynkjappe skritt bort til potetbingen, raske med meg mange nok poteter i kjelen jeg hadde med meg til å bære dem i. Enda raskere skritt tilbake, av med lyset, igjen med døra, bort til trappa, opp trappa, stenge døra. Og så endelig ferdig med å være i kjeller'n den dagen.

En ting er sikkert; både for Bjørgen, Northug og meg handler det i alle fall om å komme seg kjappest mulig opp av kjeller'n igjen. Mens de tar med seg krefter opp, kommer jeg med poteter. Ja, eller rent tøy. Og alle sammen lar garantert edderkoppene blir igjen der nede. I mørket. Sammen med alle de grå kattene.