Hverdagsliv i uforutsigbare mars

Mars er en uforutsigbar kavaler. I noen dager har jeg hatt en følelse av vår, riktignok veldig veldig svak - men den har vært der. Til tross for høye brøytekanter, skiføre, vinterklær og tjukke sko. Det har ligget noe i lufta og vrikket litt på rompa, sånn for å varsle meg om at snart skjer det.

I dag har det snødd. Det er bare sånn det er. Imens sliter jeg med forkjølelse som slår meg helt ut omtrent annenhver dag, mens dagene imellom er litt bedre. Så mens jeg sist torsdag lå rett ut på sofaen og lot skigutter og -jenter i VM ta seg av all fysisk utskeielse, var jeg fredag såpass i form at jeg orket å dra på dagsbesøk til min venninne Hege.

Dette er ikke Hege. Det er jo meg! Det vil si: mitt alter ego, Victoria. Ok, siden det står "of Sweden" så er det kanskje egentlig den svenske kronprinsessen. Men jeg har også svensk blod i årene, cirka en åttendedel. Så da er det meg! I denne posen hadde Hege puttet bursdagsgave til meg.

Jeg er vel heldig!? Hege ga meg peeling, bodylotion og badeolje + en bok vi har snakket om som heter Kollektivt selvmord av den finske forfatteren Arto Paasilinna. Jeg har lest en annen bok han har skrevet, som heter Harens år,og den var veldig bra - og veldig spesiell. Denne skal ifølge en del folk være enda bedre. Jeg gleder meg!

Hege og jeg hadde en fin dag sammen, vi gikk en liten tur, skravla og spiste en enkel og sunn lunsj. Vi er enige om at man ikke skal slakte gjøkavlen for å møtes: brødskiver med pålegg og god kaffe er helt topp!

Jeg har fått flere bursdagsgaver også, selv om det begynner å bli noen uker siden dagen min:

Min kjære sønn hadde kjøpt dette nydelige kashmirskjerfet i Dubai da han var der i vinterferien sin. Jeg hørte i går at rosa er virkelig vårens farge, så her er det bare å drapere seg og være in.

Dette skjellet hadde han plukket på stranden i Dubai. Ganske eksotisk!

Jeg har også fått nye votter, som søsteren min Eirin har strikket. Oppmerksomme lesere vil huske at jeg fikk votter på selve bursdagen, 19. februar, men at de var litt små. Jammenmei dukket Eirin opp i forrige uke med nystrikkede votter, som er akkurat passe. Det er søster, det!

Forkjølelsen min er altså seiglivet, i grunnen litt som vinteren. Men akkurat som våren til slutt får overtaket, så blir jeg nok bra igjen. I går var jeg heldigvis bra nok til å gjennomføre enda en avtale, da med Anne-Brit som jeg pleier å møte med ujevne mellomrom og spise sushi.

I går ble intet unntak. En medium sushi-tallerken  og et glass vin er fast kost. Deretter forlater vi sushi-restauranten og går på kafe hvor vi kjøper et stykke kake hver. Vi deler stykkene, så begge får smake to typer kake. I går ble det gulrot- og sjokoladekake, men jeg glemte jo å ta bilde av dem... Jaja, godt smakte det uansett.

I dag skal jeg bare ta det rolig og passe på halsen, hodet og nakken (som er blitt ekstra stiv fordi jeg er forkjøla). Jeg leser en veldig fin bok - men den kommer det mer om etter hvert.