To godbiter med handling i England

Nå er det på høy tid å anbefale lesestoff igjen. Her er to bøker jeg har lest nylig, som begge ga meg gode leseopplevelser - hver på sin måte. Den ene var helt fantastisk, noe av det beste jeg har lest på veldig lenge.

Nemlig "Av kjærlighet" av Victoria Clayton. Jeg forsvant inn i boka og ble der til siste side var slukt - og det tok ikke mange dager. Den var virkelig sånn at jeg hadde problemer med å legge den fra meg; du vet når du leser på senga og øynene sklir igjen hele tida fordi du er så trøtt, men du må bare lese litt mer allikevel. Og det var ikke fordi forfatteren heter Victoria (hi hi), hun skapte rett og slett bare en verden jeg koste meg voldsomt i, med personer jeg hadde lyst til å bli kjent med.

Boka handler om to venninner, Daisy og Min. De ble bestevenner da de gikk på samme internatskole. Dessverre treffer Min en fyr som ikke er til å stole på. Han sjekker opp Daisy, og de havner i en situasjon som Min misforstår totalt. Dermed vil ikke Min ha mer med Daisy å gjøre. Mange år seinere møtes de på en gjenforeningsfest, og finner tonen igjen. Daisy, som er ungkarskvinne, drar på besøk til Min, som har mann og to barn. Og så må man som leser lure på om - skrekk og gru - historien kommer til å gjenta seg... jeg sier ikke mer!

Victoria Clayton skriver med humor og stor kunnskap om følelser, vennskap, kjærlighet, hagebruk, matlaging og litteratur, så levende at jeg kjente smaken av maten de spiste til te og så for meg blomsterbedene i hagen. Mens jeg leste "Av kjælighet" fikk jeg stor lyst til å lese noen av de engelse klassikerne, simpelthen fordi Daisy og Min leste dem og stadig henviste til dem. Derfor dro jeg rett på biblioketeket da jeg hadde lest siste punktum på side 406.

Der lånte jeg "Emma", skrevet av Jane Austen - som døde 130 år før Victoria Clayton ble født... Jeg må (noe beskjemmet) innrømme at jeg ikke har lest noen av Austens bøker. Kanskje litt merkelig, siden jeg har en viss sans for den tids kultur, i hvert fall rent litterært. Om jeg ville likt å leve på begynnelsen av 1800-tallet, er en annen sak.

"Emma" var ikke så fengslende som "Av kjærlighet", men det ventet jeg egentlig ikke heller. Men den var absolutt verdt å lese. All handling foregår i den lille byen der Emma bor sammen med faren sin. En god del personer kommer og går, og Emma spiller en rolle i de aller fleste sitt liv. Hun ser på seg selv som en menneskekjenner og opererer som Kirsten giftekniv - men uten særlig hell. I stedet misleder hun flere, inkludert seg selv, når det gjelder romantiske forhold. Alt går imidlertid bra til slutt.

Det er mye humor i boka, spesielt i måten Jane Austen karikerer de forskjellige personene. Flere ganger satt jeg og småhumret for meg selv over replikkvekslingene i forskjellige situasjoner. Kanskje kommer jeg til å forsøke meg på flere av Austens bøker? Ellers vet jeg jo at de finnes i veldig gode filmversjoner.