Småbiota-mysteriet

Jeg har bestemt meg for å forholde meg til hetebølgen vi har nå med en positiv innstilling, og ikke begynne å beklage meg over hvor varmt det er. Men jeg merker at varmen gjør noe med meg, som ikke nødvendigvis er bare positivt. Stikkord er kort lunte, lav energi, irritabilitet... Kanskje en is hadde gjort seg, slik Anne-Brit foreslo i en kommentar i går. 

Vel, det var ikke det jeg skulle skrive om. Nå over til hagen, hvor jeg kan presentere et aldri så lite mysterium. 

Se på denne skråningen, beplantet med småbiota i hver ende og buskmure i midten. Det er litt vanskelig å se fordi det ligger i skygge, men småbiotaen i venstre ende er frodig og fin, mens den til høyre er - mildt sagt - lite dekorativ. Du skal få en nærmere titt:

Frisk og fin småbiota. 

Syk og svak småbiota.

Mystisk, hva? Jo, absolutt. Og som man ofte gjør når noe er mystisk og uforståelig, har jeg spurt mamma til råds. Det er nå en gang slik at mødre (irriterende nok, spesielt i denne varmen...) har en lei tendens til å vite saker og ting. Også denne gangen, tror jeg. For dette er mammas teori:

Ser du kumlokket på det øverste platået? Ganske så mosegrodd, men det skiller seg tydelig ut fra plenen. Under det er spillvannskummen vår, ut ifra hvilken (nå begynner jeg jammen å skrive som Knausgård også....) spillvannet sprer seg utover under jorda. Altså sannsynligvis akkurat der hvor røttene til de begredelige småbiotaene prøver å få tak i næring. Og hva er det de finner...? Jeg skal ikke skrive det i klartekst.

Etter å ha søkt råd også på hagesenteret, har jeg nå gått drastisk til verks - med dette resultatet i små(syk)biota-bedet. Nå skal det få tørke opp litt, også får jeg se om det kommer seg. Hvis ikke sa gartneren på hagesenteret at det sannsynligvis er lite annet som vil trives der, siden småbiota skal tåle det meste. Siste utvei blir å grave opp alt, fylle på litt ny jord og strø på blomsterengfrø. Kanskje det blir et prosjekt seinere i sommer?