Tur med en uventet vri

I formiddag hadde jeg bestemt meg for å gå tur i skogen, ta masse bilder av meg selv underveis og lage et ego-innlegg om hvor sprek jeg var. Jeg begynte ganske greit og gikk opp til et av favorittstedene mine, Tærudtjern som du ser bak meg her. Toppen jeg står på heter Hulderkollen, og derfra er det nydelig utsikt ned på tjernet. Der tok jeg bilde mens jeg holdt kameraet mot meg selv.

Så skulle jeg avansere, og fant et sted jeg kunne sette fra meg kameraet mens jeg sto litt lavere i terrenget. Selvutløser! Vel... verden har vel sett bedre bilder enn dette. Posituren, som skulle være litt sånn aktiv frampå, ser bare ut som jeg står og tøyer. Dessuten er det jammen gress foran linsa. Ja ja. Flere sjanser kommer, tenkte jeg.

Men like etterpå støtte jeg på ei ung jente som satt midt på stien og støttet hodet i hendene. Da jeg spurte om det gikk bra med henne, begynte hun å gråte, stakkars. Det viste seg at hun går på ungdomsskolen som ligger rett i nærheten og hadde vært på joggetur i gymtimen. Hun tryna skikkelig i røtter og steiner, og slo hodet sitt. Ganske tummelumsk hadde hun bare bedt dem hun var sammen med om å løpe i forveien, for hun måtte bare hvile litt. Men så klarte hun ikke å komme seg videre.

Etter litt fram og tilbake, hvor jeg blant annet prøvde å støtte henne så jeg kunne følge henne tilbake til skolen, endte det med at jeg ringte skolen og ba om hjelp. Så satt jeg sammen med henne i skyggen og ventet til en lærer kom. Da hun var i gode hender, gikk jeg videre - dog hadde jeg mistet piffen på å drive selvfotografering.

Men siden alt gikk bra med henne (jeg har fått telefon fra skolen etter at jeg kom hjem med beskjed om at hun er i god behold og skulle på legevakta med moren sin) passer det å runde av med dette bildet med V-tegnet. Ser ut som jeg har et gigantisk lår, men det har jeg jo (synes jeg selv, da...).